Nyhetsfeed

Pervy Perkin: Interesting weird shit!

Pervy Perkin - Comedia : Inferno

One crazy guy labeled the band Pervy Perkin as some interestingly weird shit, then the band made some t-shirts about that, and it was funny. The band is a progressive experimental rock/metal band based in Madrid. The new album Comedia : Inferno is a concept album based on the first part of The Divine Comed by Dante Alighieri. Inferno, which has served as the inspiration behind the music the musicians have written to narrate their adaptation of the tale of Dante and Virgil and the odyssey through the nine circles of hell. It’s most likely the heaviest progressive metal album the band will ever write, with a complex setting and a myriad of characters portrayed on occasion by the very good guest vocalists.

The song A Message From The Grave,

Pervy Perkin started out as a project between Alvaro Luis (guitar) and Carly Pajarón (drums) (initially called Hybrid Blood) which was complete with the inclusion of Dante The Samurai (guitars). Rafa Fika (bass) and old friend and Ugo Fellone (keyboards) later joined and the Pervy Perkin moniker is adopted in 2011. 2012 saw the band focusing on composition and recording of their debut album, coinciding with the departure of Rafa and the coming of the Alejandro Macho (main vocals and keyboards). In October 2013, Pablo Aks joins the band as permanent bassist and shortly after, Fellone decides to leave the band for personal reasons. Since mid-2013, the band has been playing shows in and around Madrid and in March 2014 they finally self-released their debut album ‘Ink’, which is a double LP with over two hours of music.

Pervy Perkin’s sound is a cross-over between progressive rock and metal, with their main influences coming from Dream Theater, Transatlantic, Pink Floyd, Frank Zappa, Rush, Symhony X, Camel, Pain Of Salvation, Spock`s Beard

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2859 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*