Newsfeed

Endimion: Singing entirely in Spanish

Endimion - Latmus

The doom death metal band Endimion was born in early 2005, in Concepción, Chile. After a couple of demo and spilt productions they debuted with Canción Desde La Voz primera which translated is Song From The First Voice. The style goes to the agonizing and dark doom with nuances death, about the gutturals that do not leave the table in the whole album. A constant dose of melodic riffs meets the listeners. The track Ascenso, 

Both arrangements and compositions demonstrate a serious and dedicated work, and at the same time, the sound of the production has the resources and attributes necessary to achieve a good climax. At times, they remind a little of Poema Arcannvs, a national band that is fundamental in the development of death doom genre in Chile.

Endimion deserves more listeners and that would they achive with the signing to Australis Records. A label that gives them the opportunity to get close to the new listeners. This year the band will release their sophomore album Latmus. The track Espectro,

The record contains ten songs sung entirely in Spanish. The textures achieved affirm by Endimion capturing the very essence of the genre, but some more guitar solo would be a great idea next time!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6718 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*