Nyhetsfeed

Dreams In Fragments: With unadulterated operetta-like voice

Dreams In Fragment - Reflections Of A Nightmare

Before recently I never had heard about the place Wangen Bei Olten, but that was before I got familiar with the band Dreams In Fragments. That band is from Wangen Bei Olten, and the municipality has 4 804 inhabitants (2010) and an area of 7 km². On These Square kilometers the musicians in Dreams Of Fragments make their special brand of female fronted melodic dark metal. The vocalist Seraina Schoepfer is in front of the band. The band has found their own style of dark/gothic metal with strong guitar riff and a heavier atmosphere against the symphonic strains. The music have already been compared to popular formations like Nightwish or Delain. The track Nightchild,

The band released their debut album Reflections Of A Nightmare late in June. The album last 44 minutes and as mentioned there are a fair amount of hard guitar riffs and gorgeous orchestrations. Seraina Schoepfer’s completely natural, pleasantly unadulterated used voice, often subtly operetta-like and yet light as a feather, co-acts in well balanced manner with guitarist Christian Greissmann’s beastly growl. The rhytm sections consists of Jan Thomas on bass and Franc Fritschi on drums. Dreams In Fragments was established two years ago.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2688 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*