Newsfeed

Ripper: With incomprehensibly good bass work

Ripper - Sensory Stagnation

Following the release of their acclaimed second full-length, Experiment Of Existence, Chile’s premier thrash band Ripper are back with their first new material in three years. Sensory Stagnation feels like a continuation and evolution of the band’s established sound.

The high-speed thrashing and intricate riffs are still there, as well as the philosophical lyrics and incomprehensibly good bass work. But the band has leaned a little further into their progressive influences, with a more pronounced presence of Atheist riding shotgun with their usual Teutonic and South American thrash forerunners. The result is an outing that feels rich despite a runtime of roughly 20 minutes, loaded with some of the band’s best playing and most fascinating ideas to date. The track Unreal,

Sensory Stagnation is coming September 30th on CD, cassette and digital platforms from Unspeakable Axe Records, with a vinyl release to follow from Dark Descent Records. Angry Metal Guy states about Ripper, «Boasting a robust, supercharged thrash engine, fueled by old school Kreator and Sepultura riffs, Chile’s Ripper do what their moniker implies, tearing it up with pinpoint precise thrash workouts delivered with the typical toughness and raw edge of their South American roots».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6699 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*