Newsfeed

Materialeyes: From the north

Materialeyes – In Focus

In Focus is the second studio album by Materialeyes.  While the initial album, Strange Road was generally well received, there was some argument regarding it being strictly prog rock or not. In Focus is definitely an album brimming with prog artefacts. There are a fair amount of Moogs, Hammonds and various assorted instruments. In Focus should probably appeal to many progheads. There are some reminiscent of band like Barclay James Harvest and Camel but first and foremost, the band has their own sound. Materialeyes are a band of experienced musicians from the north of England. The new album is very varied with epic tracks like Elizabethan and In The City, melancholic songs like The Poet, very beautiful songs like Waterfall and lost-love-song like A Cold Wind.

Materialeyes was formed when experienced musician/songwriter Dave Westmoreland met and befriended guitarist Will Lawery at an open-mic night held in a pub near Wakefield, Yorkshire, England. In 2016 guitarist and all round musician Martyn Howes was invited to join the fun. This trio who are influenced not only by the great prog rock bands such as Yes, Genesis, Pink Floyd and Camel, to name but a few, but also by a diverse range of music from all genres both old and new.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6037 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*