Newsfeed

The Fërtility Cült: Astral travelers and planewalkers

The Fërtility Cült - Kosmodysseia

According to the psychedelic prog band The Fërtility Cült they received a Nobel Price for space travelling in 1969! It is hardly true, but shows that the Finish musicians have humor. What is more up to the truths is that the band plays the doomy side of prog, the rock side of jazzy, and the banal side of the exquisite. Their new album Kosmodysseia was released some weeks ago.

The Fërtility Cült is a band of astral travellers and planewalkers fulfilling pledges to preternatural cosmic cow deities and hypersensual fertility priestesses channeling aural psychotropic revelations from time immemorial through subterranean cults of clandestine rites of fervent nefarious fluid exchanges taking place in ancient isthmic necropolises inhabited by keepers of arcane legacies of feline-headed copulatress hierophants practicing idolatry of lascivious demiurge vixens while listening to Black Sabbath.

The band states, «Tampere in the early 2000s was a very special time and a place to be a part of. It was nothing like San Francisco in the middle of the 60s though. But it was a time when young men born several decades too late could team up to bring sacred offerings to the altars of the Ancients, the Old Ones».

«In the autumn of 2008 this foulcraft manifested itself in the form of a Cült of four such miscreants, intent on re-opening that dreaded Pandora’s box that for so many years had lain sealed upon this Finnish soil. Tunes were formulated, grooves generated, jams and incantations performed.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3916 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*