Newsfeed

Façade: Reinvented sound and new music direction

Façade – The Eternal Dance

The city of Dordrecht has a rich history and culture, and the band Façade from Dordrecht does their utmost to bring music culture and music history with their doom metal. Late in November the band released the album The Eternal Dance. On that album the band turns a new page presenting a reinvented sound and taking their compositions into a new direction. The track Unmade,

The Eternal Dance is a concept album about cycles. It features the Hindu goddess Kali on the cover, whose role in mythology is that of both a mother goddess as well as a bringer of destruction. The album title was inspired by the idea that our lives, our ideas, and all the things that surround us are just small motions in a larger movement, a never ending dance that is the Universe. One motion ends, but a new one follows up to continue the dance.

One life ends, but a new life is born. Each song on the album represents a phase in that cycle, both lyrically as well as musically. It starts heavy and energetic, and gradually moves into a more sluggish, dragging kind of vibe. The fifth song Moksha–Sanskrit for liberation and freedom, represents the release from this cycle of death and rebirth and features spoken words by the 20th century Zen philosopher Alan Watts, taken from a lecture about his thoughts on death.

Façade was formed eight years by Ben De Graaff (Night Of Suicide, Phlebotomized) and Korijn Van Golen (Onheil) and released their first EP in 2013. In 2017 they released their self-published, full-length album crushing bit of death doom that evokes plenty of dread and melancholy…

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6862 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*