Newsfeed

The Flying Luttenbachers: With nearly a different line-up with each record!

The Flying Luttenbachers - Imminent Death

The Flying Luttenbachers was founded in Chicago, USA in 1991, they disbanded in 2007 and reformed three years ago. Imminent Death is their album number 13, and with a total time of 70:53. More than seventy minutes with their special brand of music, an eclectic mix of brutal prog, punk jazz, and no wave. Claiming eccentric titles like Free Jazz, Spazzcore and avant-garde, though descriptive they don’t quite show justice to The Flying Luttenbachers music scope. The Flying Luttenbachers, University Of Chicago in Paris, December 5th, 2019, with Weasel Walter, Tim Dahl, Matt Nelson and Alex Ward.

The band is hailing from Chicago their root span as earlkier mentioned back to 1991, when 18 year old free Jazz fanatic Walter Weasel (multi-instrumentalist) was to join musical forces with Arts Student Bill Pisarri. Right off the gun they found their roots, rehearsing as an improvisational collective. Later on that year (in December) the duo recruited accomplished saxophonist Harold Russel and concocted the name The Flying Luttenbachers. The Flying Luttenbachers à la Cave 12,

Unfortunately this line-up was short lived, lasting only 7 months with Russel making his departure in July 1992. From here on in we see a never ending influx of in and outs, involving nearly a different line-up with each record. It is safe to say they have not had the smoothest of histories. But such many different line-ups provide very different music expression as a bonus.

At one point there came a time when Weasel Walter dismissed the entire band when he became disappointed with the group dynamics. But each time he picked himself up to continue The Flying Luttenbachers, continuing to push artist boundaries; whether it be live or composting in the studio.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3297 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*