Newsfeed

Shards Of Humanity:  Swam against the tide

Shards Of Humanity - Cold Logic

The nightlife in Memphis is usually structured around music. Especially country music, a genre holding a very prominent position in this city. Fortunately, other music is also played in Memphis and the band Shards Of Humanity plays metal.

The band will unleash the album Cold Logic April 13 on Unspeakable Axe Records. The band’s second album is an evolved, yet unpretentious display of death metal with understated intricacy and the straight-ahead barbarity of thrash in its heart. The track Moths Of Zeta,

Shards Of Humanity swam against the tide with the 2014 release of their debut, Fractured Frequencies. That album was a Death-inspired blast of thrashy riffs, blazing tempos and glass-gargling vocals. Instead of leaning into early, primitive Death, as many bands did (and have done since, e.g. Gruesome), Shards Of Humanity looked to the middle period of the band for influence, hammering strands of Human and Symbolic into new, warped shapes.

Cold Logic sees the band pushing every dimension harder than ever. Vocals are hoarse howls of torment; guitars are bigger and bolder, but without the raw edges sanded off. With Pestilence-like thrash riffing and even an Atheist-reminiscent free jazz freakout, this is an album not at all interested in pretending to be primitive, yet still very much connected to the genre’s beating, blood-drenched heart. RIYL Death, Atheist, Pestilence

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*