Newsfeed

R. I. P. Lee Kerslake

Lee Kerslake (16 April 1947 – 19 September 2020) was an English musician, best known as the longtime drummer and backing vocalist for the rock band Uriah Heep and for his work with Ozzy Osbourne in the early 1980s. Kerslake who played on Osbourne’s albums Blizzard Of Ozz and Diary Of A Madman. Kerslake died after a battle with prostate cancer.

Former Uriah Heep keyboardist Ken Hensley announced his death through a message shared with fans on Facebook. Osbourne was among those who also paid tribute, saying: «It’s been 39 years since I’ve seen Lee but he lives forever on the records he played on for me, Blizzard Of Ozz and Diary oOf A Madman. Lee Kerslake RIP».

Uriah Heep member Mick Box wrote: «Lee was one of the kindest men on earth, as well as being a brother he was an incredible drummer, singer and song writer!».

He had a passion for life bar none and was much loved by the fans, as well as anyone who crossed his path! Rock in peace my friend».

Kerslake was born in Bournemouth in 1947 and joined Uriah Heep in 1972, going on to record nine studio records with the band before leaving in 1978. Join host Pete Pardo for a tribute to the late drummer Lee Kerslake (Uriah Heep, Ozzy Osbourne, Toe Fat, The Gods, Living Loud, Head Machine) who passed away today at the age of 73.

Kenny Hill states, This was a great man and animal lover. He was very concerned for abused animals and was actually an animal rights activist when his health was better. Not to mention an amazingly melodic drhmmer who wrote one of the most iconic rock drum intros ever and actually many more!  I will miss himt. RIP the Great Lee Kerslake».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4365 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*