Newsfeed

Elitefitrea: Comprised of former criminals, veterans & coders!

Elitefitrea - Lethe

Elitefitrea is a counter-culture band from Denver comprised of former criminals, veterans & coders. The band are set with the worldwide release of their debut album Lethe via Sliptrick Records some days ago featuring the bands unique take on the alternative, post-industrial rock sound.

Echoing the alternative spirit, Lethe employs destructed synthesizers, filtered guitars, and avant-garde songwriting to create a unique, introspective sound that peers back from the depths of an abyss of its own making. Its moods reflect the life experiences of front-man and creative driver, Bryan Day, the multi-instrumentalist who has led an unusual life, taking him from the Marine Corps to Pacifism and from incarceration to creative freedom. The track Center,

Lethe punches way above its weight class, matching a level of sound quality and sophistication usually found in more well-established (and better funded) bands. Its portent and its potential are very broad, and will sneak up on you while you’re looking the other way!

Track Listing:

01. Acheron | 02. Double Down | 03. Lethe | 04. Homage | 05. Dissolution | 06. Cerberus | 07. Too Late | 08. Pitchforks | 09. The Center

Lethe was produced by Bryan Day and additional production, sound design & mixing was done by Mike Anderson, and mastering by Mike Kalajian and album and track art by Richard Page. All songs written, arranged, programmed and performed by Bryan Day

The track Center,

Elitefitrea are: Bryan Day – Vocals/Synths/Guitars | Christopher Straubing – Guitar | Colin Tremblay – Bass Guitar.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6715 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*