Newsfeed

Ann My Guard: With an allegory of mourning, loneliness, anxiety and unhealed wounds….

Ann My Guard - Furia

The international debut from the Budapest based band Ann My Guard came by the first full-length album, Innocence Descent, in 2014. The second album entitled Ourania was released in January 13, 2017 The third album called Moira was released 11 October 2018. And 2020 brings us the new release Furia, and here are the track list:

1. Eclipse 00:59

2. Nyx 03:41

3. Furia 04:45 video

4. Child’s Play 03:39

5. The Mourning 01:06

6. Aurora 05:54

The songs are pure, raw, energetic and furious: an honest representation of what 2020 means to most of us. Furia is an allegory of mourning, loneliness, anxiety and unhealed wounds, born in the first weeks of quarantine.

«The subject itself has become quite prophetic, as I don’t think there is a person today who would not be mentally hit by the current situation in the world» – Eszter Anna Baumann said when they released their first single from the album.

The music of Ann my Guard experiments with heavy riffs, haunting melodies with a dark feminine touch. In the artistic realm of Eszter Anna Baumann, she seeks to embrace the hidden part of the self, and tries to dig beneath the surface where old mythologies lead the traveler to self-empowerment.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5219 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*