Newsfeed

Drew Charron: Hundred and seven minutes and forty-nine seconds…..

Drew Charron - Spring Moons

Drew Charron sings and plays drums, percussion, keyboards and synthesizers on his new album Spring Moons. To sum up briefly and make an album with little music is obviously not an alternative. Charron is a generous musician and the album Spring Moons last for more than hundred and seven minutes of music. Hundred and seven minutes and forty-nine seconds of splendid psychedelic music.

1. In My Dreams There’s A Garden (8:54)

2. A Circle (7:03)

3. It’s Been A While (4:23)

4. Back When The Sunlight Was Leaking All Its Colors (7:51)

5. Cry Of The Camel (0:54)

6. Hours In The Day (6:19)

7. To The Moon And Back (5:13)

8. Always (9:05)

9. Empires Of The West (3:15)

10. Second Sight (8:28)

11. And When (7:18)

12. Wind Chaser (6:37)

13. Space (8:12)

14. Doors Closing (7:48)

15. All Day Drowning (4:06)

16. Yesterday (12:23)

Total Time 107:49

Lexington in Kentucky is a vital part of the bluegrass-region. Charron has probably heard a lot about bluegrass when he was growing up in Lexington, but fortunately chose to play creative psychedelic music. Drew Charron started his career in music playing drums at the age of 12. From 2007 to 2017 he was a founding member for the group The Past and contributed to putting out their first 3 albums. At the end of 2017, Drew decided to pursue his career as a solo artist.

Charron stated, «Album #2 is officially underway. These are snippets of all the ideas that I’ve been cataloguing, many from even before Spring Moons was finished. There’s over 50 riffs and it already stretches to about the 45 minute mark. Next comes a whole bunch of sorting, arranging, and potentially throwing things in the garbage». The attached picture shows what Charron do.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6730 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*