Newsfeed

Skyborn: Eager and desire to play heavy music……

Skyborn – Paradise Falls

Paradise Falls is the debut album from the Munich band Skyborn. In honor of the good old days, the debut album was named Paradise Falls – a homage to the former cover band. The track Lonesome Road,

Skyborn originated from the eager desire of its four young members to write and play heavy music. Lukas Greber (vocals, rhythm guitar), Julian Sommer (lead guitar) and Paul Von Jacobs (bass) grew up in Munich. At the age of six, the three started to explore the world of music: while Lukas Greber and Julian Sommer played guitar, Paul Von Jacobs accompanied them on the piano. Eduardo Romero (drums) developed his musical skills in his home country Ecuador. The track Dark Era,

In 2012, Lukas Greber , Julian Sommer and Paul Von Jacobs formed a cover band with ex-roadie Florian Menhart, young actor Jonas Holdenrieder and Melanie Meincke. Florian Menhart was the guy who led them to listen to heavy bands, such as Motörhead, Metallica, and Children Of Bodom. After local success, the three decided to venture into creating their own music. The track World In Distortion,

Still, they needed a drummer. The band was finally consolidated in 2015, when Eduardo Romeromoved to Munich from Quito, Ecuador. After a positive audition and some beers, Skyborn found the appropriate chemistry to step into the path of metal.

Lukas Greber was inspired by Metallica, Rammstein and The Beatles, whereas Julian Sommer enjoyed listening to Wintersun, Devildriver and Gojira. Paul Von Jacobs got his inspiration from Led Zeppelin, Deep Purple and classical music, while Eduardo loved listening to Lamb of God, Children Of Bodom and Dream Theater. Under the influence of classic rock and different metal styles, Skyborn creates music which appeals to a broad variety of metalheads. 

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6719 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*