Newsfeed

Mara: With fictional fantasy and horror themes…..

Mara - Djävulstoner

Mara offers symphonic deathcore comprising of fictional fantasy and horror themes and concepts told through heavy music and storytelling. Mara is a unique band that deliver a sort of misty metal, fusing the sounds of misanthropy and spiritual seeking.

Swedish metal outfit Mara have signed a deal with Wormholedeath for the release of their debut album Djävulstoner. The track Born To Die,

Band statement:

«As the fog of disaster sets over the world in the wake of Covid-19, a new threat emerges. Djävulstoner will give you a rollercoaster ride of emotions, melody and groove».

Djävulstoner album teaser

https://www.youtube.com/watch?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=MARA%3A+Sign+With+Wormholedeath+%26+Announce+Debut+Album+”Djävulstoner”&v=GR2EP4Pu5nA&feature=youtu.be

Cover & Tracklist

1. The Pinetrees Wail her Name

2. Under a bleeding Moon

3. Heaven Shall Burn

4. Unconquered Prince

5. Rået

6. Skärseldens Stråkar

7. Born to Die

8. Blessed Shores

9. Djävulstoner

10. Violence is My Heir

11. Märkliga Musa

Mara formed in 2012 when Dimitrios Olsson-Yaouzis and Erik Söderpalm Dahlström joined forces in the crime-ridden streets of Tynnered. In between the gunshots and burning cars, the perfect scene was set for the apocalyptical sounds that came crashing from inside the bunker…Mara always create as a unit; endless hours of jamming are now utilized in their debut album Djävulstonerwhich is set to be released in the spring of 2021. The goal is to deliver hard hitting riffs, innovative song structures and a «whatever the fuck we want» attitude to modern music. Inspiration is drawn from the state the world and what the astronomical and cosmic currents are telling them. The track Life Kills (Fear),

Band members: Anton Holm, Johan Alexandersson, Erik Blenchingberg, Dimitrios Olsson-Yaouzis, Tony McWilliams and Erik Söderpalm Dahlström.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6045 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*