Newsfeed

Tusmørke: Never fails to teach us about the ancient forgotten history…..

Tusmørke – Nordisk Krim

It took a while before I cracked the code with the band Twilight, and I do not think the music was more than moderately good. Then the so-called ketchup effect occurred, and I think the music is absolutely fantastic and that the band is very creative and very often a nice experience to hear!

Norway’s most far out and unique prog band Tusmørke is back – this time with a double concept album that is beyond epic, beyond life – and above death!

 On this record they realizes a dream as old as the band itself; when they formed in 1994, there was a plan to record a concept album about Danish bog bodies. As children, they visited the museums of Moesgaard and Silkeborg, transfixed by the sight of the black bodies with orange hair. Shortly after, they discovered heavy metal.

«Funny how you can love a genre from the age of 7 and still never learn how to play it», to quote the band themselves.

 The title Nordisk Krim (Nordic Crime) refers to the fact that the bog bodies were first thought to be a police matter. In reality, the true crime was disturbing the gifts to the gods in their slumber. Nordisk krim celebrates the willing victims of ancient crimes, those whose bodies are in the bog but souls are among the stars in the heavens. Tusmørke never fails to teach us about the ancient forgotten history.

Tusmørke can be described as psychedelic, progressive folk rock, and is for for fans of Høst, VanDder Graaf Generator, King Crimson, Black Widow and Wobbler. The new album offers 10 epic songs about bog bodies, clocking in at 82 minutes. The band featuring band members from Wobbler and Alwanzatar, and the cover art by Anne Margrete Sjøflot.

Tracklist:

Ride the Whimbrel

Age Of Iron Man

Mumia

Cauldron Bog

Dog’s Flesh

Moss Goddess

Black Incubation

Et Moselik

Heksejakt

(The Marvellous and Murderous) Mysteries of Sacrifice

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7226 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*