Newsfeed

Los Disidentes Del Sucio Motel: Going beyond the codes of the genre…..

Los Disidentes Del Sucio Motel - Polaris

Los Disidentes Del Sucio Motel is often mentioned as LDDSM and they has been making its mark for 15 years. With an identity evolving over the albums and marked with a transcendent sound character, the experience has been enriched of live video plunging the public into total immersion. Going beyond the codes of the genre, attacking celestial sonorities, this evolution associated with a new line-up, folds the cards of the desires of ever more enriching sounds. Their new album is entitled Polaris and here are the track Blood, Planet, Child.

Nearly five years after the release of Human Collapse, French heavy rockers Los Disidentes Del Sucio Motel are back with their fourth album Polaris, which is now set for release on April 2nd via Klonosphere. There are no two LDDSM albums alike and Polaris is no exception, climbing another big step upwards in their evolution as musicians and songwriters.

Polaris sees the five-piece further distancing themselves from the stoner-driven fuzziness of their early days and embracing more progressive textures and psychedelic moods, think later-day Baroness jamming some Pink Floyd tunes. Heavy and potent riffs are intertwined with progressive melodies and strengthened by multi-layer vocal arrangements. 

Recorded at White Bat Recorders by Rémi Gettliffe, Polaris is band’s most daring, dynamic and mature release to date, the fulfilment of the vision that they set to create almost 15 years ago.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6734 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*