Newsfeed

Lost Relics: Employ Richter scale riffs to manifest the emotional density…..

Lost Relics – Now We’re Even

Now We’re Even’ on 30th April, out via Coffin & Bolt Records and Golden Robot Records. Denver dirt rockers Lost Reliscs back with their 1st official release, the 5 track EP Now We’re Even.

Low rumblings of jagged frequencies form an avatar of oppressive weight for our crumbling society. We clutch to the last gasps of truth smothered by the ocean of deception. Harbingers of this decline, LOST RELICS, employ Richter scale riffs to manifest the emotional density of these troubled times. Songs of protest. Songs of desperation. Songs for the end. 

The band has dropped two monstrous singles from the EP to date. The first being Unrealistic Cause followed by the title track Now We’re Even.

The weight of indifference is the boulder that crushes our society. Empathy is dead and with it so are we. It is an Unrealistic Cause. Lost Relics employ Richter scale riffs to manifest the emotional density of these troubled times. Songs of protest. Songs of desperation. Songs for the end».

On Now We’re Even dark times and isolation manifest themselves into driving grooves and breakneck time changes for this barnburner track. Imagine pacing the room, trusting no one and crawling out of your skin and you will be part of this sludgy, riff filled journey.

Volume. Riffs. Apathy. Lost Relics formed in 2019 and have been gaining steam since the day they plugged in.

Formed from the ashes of Low Gravity, The Worth and Smolder and Burn, Marc Brooks, Jess Ellis, Jason James and Greg Mason quickly hit the ground rolling with their monstrous riffs with breakneck changes and dual vocal delivery. After releasing their self-titled EP in February of 2019, they have steadily been taking the stage to open for national acts and playing festivals across the front range of Colorado. 

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*