Newsfeed

Kilter: With three tracks and three people….

Kilter Sys

Deep in the heart of Brooklyn’s experimental music scene, one band seeks to marry the heaviness of metal with the madness of jazz. Kilter are the trio in question, led by bassist Laurent David and rounded out by drummer Kenny Grohowski and saxophonist Ed Rosenberg III. After the resounding success of their previous album Axiom, they are back with a short blast called SYS.

Three tracks, three people. Each musician takes the lead on a song, showcasing their technicality and craftsmanship. But music is a team sport, and interplay is a key component of Kilter’s writing, such as on opener Sentient Robotics where all three are engaged in musical conversation. The bass in particular shines on Mind-Body Problem, Laurant David’s showpiece, which is also coincidentally the heaviest song of the three. The Turing Test, however, slinks along quietly before it too descends into spiraling chaos, as only the best free jazz can.

A good way to know you are in capable hands is to look at the pedigree of the artistry on display. Grohowski brings his knowledge from collaborating with the legendary John Zorn and avant-garde metallers Imperial Triumphant, while Rosenberg splits his remaining time between Jerseyband and Heart Of Barf (a grindcore band, no less!). David, meanwhile, as well as running established label Alter-Nativ, has many solo and collaborative albums in his name.

For those who seek something a bit different in their listening habits, Kilter have you covered. SYS slides on the spectrum between jazz and metal, and will scratch an itch you didn’t even know you had.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5238 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*