Newsfeed

Sea Of Snakes: Tradition for fuzzed-out stompers…..

Sea Of Snakes - World On Fire

I have a big snake fear, and therefore Sea Of Snake is very scary. But Sea Of Snake in question  is a metal band!

Room for one more at the heavy metal inn? When it comes to the seasoned veterans that make up Sea of Snakes, an exception must be made. The Californians’ trade is in fuzzed-out stompers with in your face grit, and it’s with great pleasure that they release their début EP World On Fire – an apt name considering current planetary circumstances.

 On this EP there are five scorchers drawing from a melting pot of influences that include Corrosion Of Conformity, Motörhead, The Doors, Metal Church, and Down. As you can imagine, the result is a potent concoction of thundering rhythm and squealing guitars, with Tracy Steiger’s snarling voice leading the way on “Son of Man.” The guitars do allow for some melody, however – ripping solos are par for the course in Let The Fire Burn and Ride The Line, and a brooding Neurosis-esque line haunts the intro of Fear Behind The Stare. And then there’s the closer, Drink Your Teeth, which borders on sludge metal with a filthy riff and crackling screams that ramp up the intensity as the song progresses.

 In short, if heavy metal and black light posters float your boat, then Sea of Snakes are absolutely the ones for you. So crack open a beer, crank the speakers and let these Californians riff their way to metal paradise.

Sea of Snakes are:

Jeff Murray – drums

Mick Coffman – bass

Jim McCloskey.- guitar

Tracy Steiger – vocals

Track listing:

1. Let The Fire Burn

2. Ride the Line

3. Son of Man

4. Fear Behind the Stare

5. Drink Your Teeth

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5231 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*