Newsfeed

Prayers Of Sanity: Earthquake and metal!

Prayers Of Sanity - Doctrine Of Misantropy

The city of Lagos was partially destroyed during the Lisbon earthquake in 1755. Today, Lagos is also a tourist city with a sharp increase in population during the high season. At present, the band Prayers Of Sanity from Lagos is responsible for much of the entertainment and offers a powerful music that might sound like an earthquake for some metal heads?!

Prayers of Sanity is a thrash-metal Band from Lagos, Algarve, Portugal, and they have just revealed a lyric video for a brand new song off the band’s fourth full-length album Doctrine Of Misantropy, which is set for release on June 16 via Rastilho Records. The track Hide Your Hate,

With more than ten years of experience, Prayers Of Sanity are best known for their fast and old-school thrash-metal attack, proving that 80’s thrash-metal is pretty much alive and kicking today. After releasing three successful albums, Religion Blindness in 2009,Confrontations in 2012, and Face Of The Unknown in 2017, Prayers of Sanity are now ready to release their fourth album Doctrine Of Misanthropy, due out on June 16 via Rastilho Records. The track Sons Of Royal Blood,

Produced by Prayers Of Sanity, recorded and mixed by vocalist/guitarist Tião Costa at ROK Solid Productions and mastered by Pedro Gerardo, Doctrine Of Misanthropy sees the trio continuing their trajectory on improving and razor-sharpening their old-school driven thrash-metal sound inspired in classic bands like Exodus, Nuclear Assault and Testament.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5741 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*