Newsfeed

Parasitic Entity: Incorporating long and unusual song…..

Parasitic Entity -The Self Aggrandising Lie

Parasitic Entity  is a technical/progressive death metal duo formed between guitarist Joe Potts and vocalist Liam McKeown who’d played together in various other bands during their time at university. Their debut full-length comes by way of inspiration from technical death metal bands like Obscura, The Faceless and Archspire yet their distinguishing factor is to balance this level of technicality with well-thought-out melodies and hooks. Incorporating long and unusual song structures also results from inspiration from Opeth and Gorguts.

The Self-Aggrandising Lie was recorded during the U.K.’s first period of lockdown within the duos shared flat, with guitarist Joe also recording bass and programming the drums. They then released the album digitally on Bandcamp in late October of 2020. This limited CD release will be the first physical edition of the album. Lyrical themes for the album include: «Anti-establishment beliefs, confronting the realities of modern existence, frustration at the lack of control we have, and how The Lord of the Rings’ Treebeard is as fed up with it as we are».

Parasitic Entity are currently putting together a full lineup in the hopes of playing live, as well as writing material for a follow-up release.

Line-up:

Liam McKeown – Vocals

Joe Potts – Guitar, Bass, Programmed Drums

Mixed by Joe Potts

Mastered by Wynter Prior

Artwork by Phaedrus Byskou

Logo by Icis Jan Alverdo

For fans of Martyr, Inferi, Archspire

Track-list:

Diminished Potency

Schrodinger’s Reality

Delusional Supremacy

Halls Built On Bones Of The Past

In Defiance Of A Narcissist King

The Cynic

Depravities Reflection

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7437 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*