Newsfeed

Cult Burial: Conjuring new madness…..

Cult Burial - Parasite

Rarely does an extreme metal band drop out of nowhere with a fully formed sound, and yet Cult Burial do just that. While their name may imply another group hopping on the dime-a-dozen OSDM revival trend, this London group quickly show that there is a lot more than meets the eye on their self-titled début, coming hot off the back of a well-received EP entitled Oblivion. The track Parasite

The project formed when mastermind Simon Langford accidentally acquired a baritone guitar after a heavy night of drinking. Within days he fell in love with the incredibly heavy sounds of the instrument and found some collaborators to work with. Quickly they pieced together their head turning debut EP, Sorrow.

After releasing their critically acclaimed debut last year, Cult Burial seeks to continue to plumb the depths of the human experience. This project is the sort of DIY experience that fuels the underground. It is ambitious, powerful and one of a kind. Now, Cult Burial are wallowing in the murk, conjuring new madness and waiting for their next chance to strike.

Credit:

Lyrics and vocals by César Moreira

Music by Simon Langford

Additional guitars by Felipe Grüber

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6841 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*