Newsfeed

Il Buco Del Baco: Prog Italy and Bermuda Triangle….

Il Buco Del Baco - Sotto Il Segno Della Lampreda

Il Buco Del Baco was born in 1970, founded by the drummer Carlo Mastrangeli and the flutist Furio Silvani with the name The Others with Gianni De Scalzi on bass and Gaetano Trionfanti on guitar. Later Daniele Graziani will join the Hammond organ and, eventually Fabrizio Nocenzi took over the piano.

The band goes on to describe a story about their plane disappearing as it crossed the Bermuda Triangle and eventually being found frozen inside an iceberg in 2016. They were then transferred to a military base in New Mexico where they were kept in a cryogenic state until 2017. Anyway, with the band’s first release – coming in 2021, Furio Silvani did not survive this ordeal and has been replaced by his son Saverio Silvani on the flute.  Sotto Il Segno Della Lampreda is the name of the debut album.

Tracklist:

1. Lo Scafandro Di Sandro (2:22)

2. Mi Immergo Negli Abissi (4:22)

3. Dimmi, Calamaro! (3:17)

4. Il Disprezzo Della Sogliola (3:10)

5. Un Dedalo Di Corallo (3:16)

6. Forse E Lei (3:50)

7. Nel Regno Delle Lamprede (8:37)

8. Il Plagio Di Rosalisca (3:20)

Total Time 32:14

Line-up:

Carlo Mastrangeli – drums, vocals

Gianni De Scalzi – electric bass, vocals

Fabrizio Nocenzi – moog, piano, vocals

Daniele Graziani – Hammond organ, keyboards, vocals

Gaetano Trionfanti – guitar, vocals

Saverio Silvani – flute, vocals

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5870 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*