Newsfeed

Antti Martikainen: With epic orchestral battle music and metal……

Antti Martikainen - Carmina Gloria

Antti Martikainen states, «I’m an independent composer from Finland. I make all sorts of stuff from ethnic, folk and traditional music to epic orchestral battle music and metal. My music is usually very melodic, rhythmic and simple, but diverse».

On July 21, the new and twentieth album from Finnish music composer Antti Martikainen has been released, called Carmina Gloria. This new album has been released as an Independent Release.

Tracklist:

1 – Divine Alliance

2 – Durandal

3 – Metal Crusade

4 – Terra Sancta

5 – Blood Of Glory

6 – Deliverance

7 – Claymore in the Face

8 – Shining Fate

9 – Defenders of the Cross

10 – The March of the Templars

11 – Victoria Ultima

Mikko Salovaara: lead guitars, acoustic guitars

Francesco Mattei: rhythm guitars

Ian Fontova: folk instruments

Ruben Monteiro: oud, saz baglama, hurdy gurdy

Paul Johnson: gaita, gralla, tarota

Natalia Dmukhovskaia: classical violin

Jocelyn Fields: vocals

Angela Schleihauf: Oboe, english horn

Kim Fleuchaus: ney flute

Erkan Erginci: duduk

Max Kerner: Citole

Composed, arranged, mixed and mastered by Antti Martikainen. Additional guitar, bass and drum mixing by Simone Mularoni (Domination Studio), and cover artwork by Kerem Beyit.

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7437 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*