Newsfeed

Legacy Pilots: 12 fantastically talented musicians!

Legacy Pilots - The Penrose Triangle

When skilled musicians come together and make music, there is no guarantee that the result will be good. Lagacy Piots consists of 12 fantastically talented musicians, and together they manage on the album The Penrose Triangle to make 9 really good songs.

Legacy Pilots is a project of Frank Us who desired to create dedication to the world of progressive rock, a tribute to the great music and artists of the ’70s.

Frank Us writes:

«The impulse to start my own progressive project (a notion that I had been carrying around with me for quite some years) was the constant sad news with which I was being confronted: the passing of Chris Squire, Keith Emerson, Greg Lake, John Wetton, Alan Holdsworth and David Bowie over the past few years».

«Past the prime of life, I thought this would be as good a time as any to move ahead with my idea and hence I started to get things rolling».

Tracklist:

1. Better Days

2. Ghosts of the Ocean

3. Heaven Must Know

4. Mad Kings

5. As Dominos Fall

6. Coast Cards

7. Shadowplay

8. A Change of Mind

9. A Compendium of Life

Line-up:

Frank Us – keyboards, guitars, lead vocals (3, 8), background vocals (1,3,4), bass (7)

Todd Sucherman (Styx) – drums  (3, 4, 6, 9)

Marco Minnemann (Steven Wilson, The Aristocrats, Mike Keneally) – drums (1, 2, 5, 7, 8)

Pete Trewavas (Marillion, Transatlantic, Kino, Edison’s Children) – bass  (5, 8)

Lars Slowak – bass  (1, 2, 3, 4, 6, 9)

John Mitchell (Arena, Frost*, It Bites, Kino, Lonely Robot) – vocals  (1, 2)

Jake Livgren (Proto Kaw, Kerry Livgren) – vocals  (4)

Finally George – lead vocals (8), background vocals (3), additional guitars (6)

Liza  Livgren – vocals  (6)

Steven Rothery (Marillion) – solo guitar (2, 3)

Eric Gillette (Neal Morse) – guitars (4)

Ricky Garcia – electric guitars (5)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6243 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*