Newsfeed

MDS (Monnaie De Singe): With cryptically album title!

MDS (Monnaie De Singe) - The Story Of Rose Øla Seks

There is so much good music around the world. The established and very good bands are always nice to write about when they come up with new music. In addition, there are seemingly endless crowds of bands that are not so famous and famous, but which are extremely talented and well-sounding. In the latter category is the French band MDS (Monnaie De Singe).

MDS (Monnaie De Singe) will soon relase the album with the somehow cryptically album name The Story Of Rose Øla Seks.

The French rock project Monnaie De Singe was founded in 1995, for playing modern progressive rock strongly inspired by Porcupine Tree, Blackfield, or Riverside, by promising quintet in Auvergne. Their debut album Inchivala was released in 2001 on their own. After releasing three albums or hundreds of gigs on stage, they reformed with a new lineup in 2014 and released a creation of another world Error 404 in 2015 and The Last Chance in 2018.

Tracklist:

1. Rose Øla Seks

2. D@rknet

3. Evil

4. Three Days in Hell

5. The Story Ends There

6. Elias (not on vinyl)

7. From Utøya

Line-up

Anne Gaëlle Rumin-Montil – vocals

Philippe Chavaroche – keyboards

Eric Issertes – bass

Eric Farges – drums

Christophe Laporte – guitar

Jean-Philippe Moncanis – guitar

MDS (Monnaie De Singe), music news, France, Anne Gaëlle Rumin-Montil, Philippe Chavaroche, Eric Issertes, Eric Farges, Christophe Laport, Jean-Philippe Moncanis, Porcupine Tree, Blackfield, Riverside,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6687 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*