Newsfeed

Android Trio: With aesthetic and a singular genre-bending sound.

Android Trio - Other Worlds

Equally based in Oakland, LA and Brooklyn, Android Trio boldly mines the canons of progressive rock, fusion, IDM and modern metal for a uniquely melded group aesthetic and a singular, genre-bending sound. The album Other Worlds is the band`s last effort and the music is brimming with playful virtuosity. Fascinating rhythms, and no-holds-barred experimentation. The band is inspired by Frank Zappa and Grandmothers and many, many more bands and artist.

Ironically, the global pandemic that left the trio unable to meet in the flesh for more than a year also allowed them to make a record that blends grand statements with rhythmic complexity. «Because we weren’t limited by studio costs and all that, we just went hog-wild on overdubs», the guitarist explains. «So we were able to make an album to a level of excess that’s more like the things we grew up listening to. Kind of like Gentle Giant, or Genesis: this huge sound».

Tracklist:

1. Anger Dance

2. Concentric Lines

3. Extra Terrestrial Folk Dance

4. Miscellany B

5. Serial Tune

6. Fanfare

7. Secular Athletes

8. Open Air

9. Cryptosaur

10. Take Me

11. Water Song

12. Quark

Line-up:

Andrew Niven – drums, percussion, synth, sequencers

Eric Klerks – bass, 8-string guitar, synthbass

Max Kutner – electric and acoustic guitar

   With

Mike Keneally (Frank Zappa, Bryan Beller, Joe Satriani) – keyboards, guitar, samples

Jonathan Sindelman – keyboards, organ

Daniel Rosenboom – trumpet

Jessica Lurie – baritone sax

Gregg Bendian – vibes

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6703 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*