Newsfeed

Devcord: In charge of everything!

Devcord - Godisnowhere

One of the privileges of being a music journalist is that I meet a huge number of very nice industry people. I also meet many incredibly talented musicians who all too often do not get the recognition they deserve. It is extremely unfair so I do my best to write about such talented artists.

Devcord is a studio project. The album Dysthymia is a dream which came true for an enthusiastic musician, songwriter and composer three years ago. Now Peter Royburger is back with his sophomore album Godisnowhere.

Devcord was launched in 2014. The band consists of one musician Peter Royburger who is in charge of everything – from songwriting and playing all instruments to production. Inspired by bands like Opeth, Extol, Wilderun, The Faceless, Haken, Porcupine Tree and many more, he tries to pay tribute to these bands with his music and thus fulfills himself a dream with the hope that others will enjoy it as well. The debut Dysthymia came out in 2018. The second album Godisnowhere was released in September 2021.

Track List:

1. Parasomnia 08:44

2. Trail Of Decline 08:54

3. Beyond The Pale 07:32

4. Silhouette 05:21

5. Scourge Of The Present 10:11

6. A Joykiller Called Death 05:31

7. Tournament 04:13

8. The Lament 06:29

9. Entreat The Purge 10:26

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6034 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*