Newsfeed

Star One: Uses a different singer for each song,….

Star One - Revel In Time

Arjen Lucassen (Ayreon) is back with a new Star One album titled Revel In Time.  The new album comes more than 10 years since the previous release and is due out on Feb 18th, 2022 on InsideOutMusic.

For this Star One release, Arjen Lucassen has decided to use a different singer for each song, and those singers as well as the instrumentalists are slowly being revealed on Arjen Lucassen’s Facebook page.

Arjen Lucassen explains the decision to return with a new Star One album:

«Ayreon is like the mothership for all my music. It contains all the different musical styles that I like to listen to and that I love to create. But I’m always looking for challenges and trying to create something new and original as well. Working within a set of constraints forces you to do that, so sometimes I like to limit myself and focus on just one style. For example, with Star One I focus on the metal-side of Ayreon. That means you won’t hear the exuberantly liberal use of acoustic instruments that are so often featured on Ayreon albums, like violin, woodwinds, cello, horns, dulcimer, mandolin, etc». The track Lost Children Of The Universe (Roy Khan, Tony Martin, Marcela and Irene, Steve Vai),

The artwork was designed by Ayreon artist Jef Bertels, Arjen explains:

«As always, Jef’s painting is wondrously labyrinthine; I can sit in front of it for hours and discover new details all the time. Now you might be thinking «Hey, isn’t Jef Bertels the designated artist for Ayreon, but not for Star One?».  «Of course I thought about that myself. But when I realized how much I liked this album I felt that it deserved a painting of its own and a special place alongside Jef’s other front-cover masterpieces. And anyway, I’ve been breaking rules ever since the very beginning of Ayreon. So… there you have it! ».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6034 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*