Newsfeed

The Catechists: With a very deep song, perhaps the most important of the whole EP!

The Catechists – Faded Away….Rust And Strings

The band comments:

«Dry Tears is a very deep song, perhaps the most important of the whole EP. It’s the perfect sound for a restless mood that matches a desolate, deserted landscape».

The Catechists were born in 2010 and their sound immediately stood out for its uniqueness. The first two demos, Cleaning Under Sunshine (2011) and Time to Survive (2015), saw the band embark on a path towards a more traditional and professional soundscape, with recordings without editing and the use of analogue sources. The track The Song Of Revenge,

After the 2018 EP Roots in The Sand, THE Catechists went right back at work on their new opus, Faded Away… Rust And Strings which The Cardinal, mastermind of the band, describes as follow:

«Faded Away… Rust And Strings takes a different approach to what we have done so far. We tried to keep our rough sound as always, but this time with acoustic guitars. Blues rock in a modern key, dark and sandy as it should be!».

Tracklist:

Intro

Dry Tears

The Song Of Revenge

They All Blame The Witch

Don’t Aim At My Head

I Am Here!

 Line-up:

The Cardinal: voice and guitars

Der Gonzo: bass

Peps: drums

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6045 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*