Newsfeed

The Osiris Club: Have created a genuinely new sound, radical and uncompromising yet still melodic and accessible!

The Osiris Club - The Green Chapel

The Osiris Clubriginally conceived as an instrumental project fusing horror movie soundtracks with avant-metal, the band has now morphed into a forbidding unit of musicians. Taking the best parts of 1970s progressive, 1980s post-punk and 1990s extreme rock, they have created a genuinely new sound, radical and uncompromising yet still melodic and accessible. The Green Chapel is their third album as the debut Blazing World came in 2014 and Wine-Dark Sea came in 2018.

Tracklist:

1. Phantasm (4:08)

2. Moscow (3:28)

3. The Inmost Light Part 1 (4:56)

4. The Inmost Light Part 2 (5:42)

5. Diamonds In The Wishing Well (3:42)

6. Count Magnus (3:43)

7. The Green Chapel I: The Green Chapel (4:29)

8. The Green Chapel II: Blind Hare & The Pale Lady (3:16)

9. The Green Chapel III: Winter’s End (4:07)

10. The Green Chapel IV: My Lord The Sun (3:28)

11. The Crow (3:17)

Total Time 44:16

Line-up:

Sean Cooper – lead vocals (1, 2, 5, 6, 11), bass, synthesizers

Simon Oakes – lead vocals (3, 4, 7, 8 ,9, 10), cornet, synthesizers

Chris Fullard – guitars, FX

Roland Scriver – guitars, acoustic guitars

Andrew Prestidge – drums, percussion, guitar, synthesizers

Hanna Petterson – saxophone

Misha Hering – Oberheim 4 Voice

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6230 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*