Newsfeed

The Swaggerlies: Dedicated to Rontrose….

The Swaggerlies - Drunk In London

Swaggerlies featuring members of The Guns Of Nevada, The Jilly Rizzo, The Bumping Uglies and Bigtop! The band offers loud, guitar based rock n roll from the Pacific Northwest.

Seattle band The Swaggerlies have unleashed their track Drunk In London. The song is from their upcoming release The Last Of The One and Onlys on December 3 2021.

The band comments:

«Drunk Inn London is a song based on a story I was told by a friend. I think the lyrics kinda speak for themselves on this one. Our bassist, Jeromy and I first recorded a demo of this way back in 2004 while we were in another band but that version never saw the light of day. We thought it would be a perfect song for this new album». The track Mannequin Bones,

Formed in 2018 by Earle Thunders (Guns Of Nevada) and Ron Rontrose Heathman (Supersuckers), with bass player Jeromy Leonard (Bigtop) and drummer Rob Olsen added to complete the lineup, the band’s first ever recording was a Christmas track: All I Want for Christmas (Is To Be Left Alone.

 In January 2020 the band embarked on a short tour to Portland, Reno and San Francisco and established themselves as a must-see live act. Enter COVID 19 and all shows were shut down and the band, like the rest of the world, sheltered in place and waited for the storm to pass. The track Pretty Good Of Been Bad,

 Sadly, in August 2020, founding member, friend and legendary guitar player, Rontrose passed away. After digesting this huge loss, The Swaggerlies decided to soldier on and complete the in progress album as he wished and dedicate it to him.

The band welcomed Captain Ron Stohr (Jilly Rizzo , Swedish Legal System) to play lead guitar and mastered by the great Jack Endino, The Last Of the One And Onlys was complete.

 The Last of the One And Onlys will be hitting hard on December 3, 2021. Get ready to slam dance your way through winter with this instant classic!

Link
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6227 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*