Newsfeed

Ashes Of Ares: Take the darkness and aggression from their previous album.

Ashes Of Ares - Emperors And Fools

Nine years after forming Ashes of Ares, Matt Barlow and Freddie Vidales return with their third full-length album Emperors And Fools. This album sees the duo take the darkness and aggression from their previous album Well Of Souls to a higher echelon. The writing process began almost immediately after Well Of Souls was released.

As usual, it was a true collaborative effort between the two, with ideas originating from one or the other, then evolving and being refined to what is presented on Emperors And Fools. The album flow is designed to keep the listeners on edge while bringing them from fast, heavy, pounding anthems to somber, melancholic, emotional pieces. The album ends with the eleven-minute long epic Monster’s Lament which features the long-imagined joining of forces between Matt Barlow and Tim Ripper Owens.

Track-list:

1.    A City in Decay (Intro)

2.    I Am the Night

3.    Our Last Sunrise

4.    Primed

5.    Where God Fears to Go

6.    Emperors and Fools

7.    By My Blade

8.    What Tomorrow Will Bring

9.    The Iron Throne

10.    Gone

11.    Throne of Iniquity (CD Exclusive Track)

12.    Monster’s Lament

Ashes Of Ares:

Matt Barlow – Vocals

Freddie Vidales – Guitars, Bass

Guests:

Drums on all tracks by Van Williams

Keyboard intro composed by Jonah Weingarten

1st solo The Iron Throne by Wiley Arnett of Sacred Reich

2nd solo The Iron Throne by Charlie Mark

2nd solo Monster’s Lament by Bill Hudson

Guest vocals Monster’s Lament by Tim Ripper Owens

Keyboards Monster’s Lament by Brian Trainor

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (7105 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*