Newsfeed

Anyone: Maxium acid and no rules!

Anyone – In humanity

The band Anyone states, «Maximum Acid! Predictably unpredictable. Philosophy; The primary rule is, there shall be no rules». In Huminity is the band’s new album and consist of 13 very good track.. Riz Story is the maestro in the band and do everything on the album, except that Jon Davison (Yes, Glass Hammer) do the lead vocal the song Misanthropist.

Having destroyed planet earth, humanity ventured into the deep cosmos in search of a new home.

That they were a virus that would infect any planet they found never occurred to them…

Except for one.

In Humanity

Written, arranged produced and performed by Riz Story.

Johnny Ransom says, «The insanity that is Pale Blue Dot is just the very tip of a monumental iceberg. A true musical journey that goes beyond the imagination and enters the listener into an auditory experience well worth the ride. Thank you Riz Story for being my Sherpa. Now I’m going to go get my best headphones and disappear into the expanse called In Humanity!».

Tracklist:

1. Elations  

2. The Disappearing Everything  

3. Apocalypse  

4. The Pale Blue Dot

5. Emergence  

6. Don’t Swallow Tomorrow  

7. Whole World’s on Fire  

8. Transfiguration  

9. On the ending earth…  

10. Misanthropist  

11. The Madness 

12. In Humanity 

13. Curtain Call

Album preview.

Line-up:

Riz Story – everything

   Except

Jon Davison (Yes, Glass Hammer) – lead vocal (10)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (7105 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*