Newsfeed

Octopus Ride: Music is dominated by unpredictability.

Ride - II

Octopus Ride was formed as Eskimo Chain in 1999. Invented psychedelic post-punk in 2002. Released their debut album in 2013. In the first instance constituted under the moniker Eskimo Chain the group stylistically developed from Syd Barrett imitators, via art rock and psychedelic post-punk to mantra rock. Featuring core members Christian Ekvall and Karl Alm (guitars, vocals, keyboards) Octopus Ride have kept re-forming with different line-ups to this day.

The band’s music is dominated by unpredictability, is made of different influences from psychedelia pop and ethno folk to krautrock. 2013 saw the self-named debut release, followed by the acclaimed sophomore album II.

Tracklist:

1. If You’re Happy (5:04)

2. Money Trouble (2:33)

3. I Saw You (We All Did) (3:06)

4. A Place You Wouldn’t Know (3:07)

5. One Summer’s Break (7:24)

6. Things’ll Never Be The Same (6:36)

7. I Wait (7:11)

8. The Sun In My Hands (6:54)

Total Time 41:55

Line-up:

Karl Alm – Guitar and keyboards

Christian Ekvall – Guitar, vocals and keyboards

Henrik Kyhlberg – Drums

Johannes Måbrink – Bass

Unni Zimmerdahl – Cornet and keyboards

   With

Björn Eriksson – Viola (5)

Robert Karlsson – Bass (3)

Jenny Wilson – Backing vocals (4, 7)

Leo Bergström, Sture Ekvall, Siri Nin Sjöstrand, Vida Pinheiro Ågren – Children’s choir (1)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6731 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*