Newsfeed

Rhizone: Balancing on a fine line between poetry, visual arts and music.

Rhizone - Timelines

Timelines is the new album from the Austrian band Rhizone. The band says, «We are balancing on a fine line between poetry, visual arts and music. The significant devaluation of music during recent decades and its atrophy to a mere meme calls for actors who put it back to its lost relevancy. Streaming is cheap but purchasing and supporting our work comes with master quality audio plus Timelines theatre script (draft) to put our music in a narrative context».

…Suddenly somber sounds and dark whispers appear.

Broken thoughts that cannot be understood.

And finally there will be:

Intensity!

Tracklist:

1. Sonata // Quit Zero // (6:35)

2. High Noon (11:03)

3. God Hell (9:02)

4. Big City Son (4:39)

5. The Little Dots In Life (4:13)

6. Cut My Throat (8:05)

7. Kuŝi (8:34)

8. The Glass Man (17:09)

Total Time 69:20

Line-up:

Thomas Hutter – Vocals, Electric Guitar, Acoustic Guitar, Piano

Michael Auinger – Saxophone, Lead Guitar

Lukas Brandl – Bass

Georg Hinterberger – Drums, Percussion

Ulli Grill – Vocals, Synthesizer

    With

Magdalena Müller-Hauszer – Violin

Veronika Neuwirth – Cello

Roman Mayrhofer – Double Bass

Paul Krepil – Trumpet

Sebastian Haidutschek – Throat singing, Tablas

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6719 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*