Newsfeed

Kant Freud Kafka: A lot of viola, violin and cello.

Kant Freud Kafka - Historias Del Acantilado

There are many famous philosophers, but three that are reasonably famous are Kant Freud Kafka. Kant Freud Kafka is also a band! Kant Freud Kafka, which is a prog project by the vocalist, drummer and composer Javi Herrera from Spain.

Herrera started composing when he was 15 years old, and has always been a real prog fan. The debut album came in 2014, but already at the end of 1980 several of the songs were ready. Nevertheless, the years went by, and new technology was added and finally three years ago the world got to listen to Kant Freud Kafka. The world was happy, and the response was very good, and there are therefore quite a few who are happy that Historias Del Acantilado is now out.

 A record where Herrera has received help from studio musicians and music friends. Kant Freud Kafka does not refer to these three great thinkers as it is natural to believe, but is a joke between Herrera and his friends and a contribution to humor in prog.

Music wise the new album continue the darkness of the album No Tengas Miedo with a  very symphonic lush sound. There are a fair amount of violin, viola, cello, vocals, piano and of course much keys!

Tracklist

1. Voz de metal (10:18)

2. Carta de Gaia (13:05)

3. Conspiranoia (4:44)

4. My Baby Just Scares For Me (8:41)

5. El acantilado (15:00)

Total Time 51:48

Line-up

Javi Herrera: drums, vocals, percussion, VST instruments

Alia Herrera: vocals

Dani Fernandez: bass

   With:

Cecilia Burguera: violin

Mónica Cruzata: viola

Pol Farell: cello

Joan Flores: piano

Miquel González: keyboards

Joan Grados Nitus: electric guitars

Laia Pujol: clarinet, bass clarinet

Guillem Vilar: oboe, cor anglais

Pep Espasa: flute, tenor sax

Dick Them: fretless bass

Rafael Pacha: acoustic & 12 strings guitars

Yago Pajarón: jazz guitar

Carmina Heredero and Andrea Herrera: love & support

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6703 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*