Newsfeed

Isobar: With intricately-crafted songs, covering a wide range of musical territory!

Isobar – Isobar II

Isobar is a progressive rock band based in San Jose, California. Their music is comprised of all-instrumental, intricately- crafted songs, covering a wide range of musical territory.The new album  Isobar II continues with their unique style of instrumental progressive music – unusual melodies, unpredictable harmonic changes, shifting time signatures, interesting arrangements, and tight, interwoven musical figures.

Isobar and their debut is comprised of all-instrumental, intricately-crafted songs, covering a wide range of musical territory. All three band musicians were members of the prog band Metaphor.  Additionally,

Sven B. Schreiber (sbs) states on Bandcamp, «Isobar do the miracle again, and give us a splendid new prog album, that’s both extremely complex, as well as completely free of silly and unnecessary pseudo-prog ingredients. That’s how prog should be, in my opinion! The 5-part The Jury Of Ten Men Suite (tracks 6-10) is some of the best stuff I’ve found this year. And Mattias Olsson on drums is the icing on the cake. BTW, my original songwriting credits were wrong – Malcolm Smith creates most of the material, with the other two contributing. Favorite track: The Suppressor Of The Archives».

Tracklist:

1. Short Story Long (9:27)

2. Obstination (4:27)

3. Social Meteor (5:55)

4. Eigengrau (4:46)

5. Zed The Exhaler (6:01)

6. The Suppressor Of The Archives (7:43)

7. The Impaler Of Distortions (3:12)

8. The Impersonator Of Sorrows (3:56)

9. The Image Motivator (0:51)

10. The Squire Of Reason (4:13)

11. Flannel (7:22)

Total Time 57:53

Line-up:

Jim Anderson (Metaphor): bass

Malcolm Smith (Metaphor): guitars

Marc Spooner (Metaphor): keyboards

    with

Mattias Olsson (Anglagard): drums

Evan Weiss: trumpet (2, 3, 8)

Ben Bohorquez: saxophone (2, 3, 8)

Om Ulf Backstrøm (7105 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*