Newsfeed

Robert Reed: Everybody knows my love for the guitar playing of Mike Oldfield!

Robert Reed – Ringmaster Part 1

The new Robert Reed album The Ringmaster part 1 is a follow-up to the successful Sanctuary series of albums. Again Rob Reed has collaborated with Tubular Bells producer Tom Newman and multi-instrumentalist Les Penning on the album, along with drummer Simon Phillips and multi-instrumentalist Troy Donockley.

The Ringmaster albums will be released in two parts, with the second instalment coming in January 2022. The album is available in a three disc edition (2CD/DVD) and includes a stunning 5.1 surround mix, interview and promo videos and a second audio disc with bonus tracks and a complete mix of the album by Tom Newman.

«Everybody knows my love for the guitar playing of Mike Oldfield, but on The Defeated Army I was able to turn to some of my other favorite guitarist such as Fleetwood Mac’s Peter Green, (I especially love the classic song Albatross) and Hank Marvin of The Shadows», Reed explains. «They both have their very own distinctive sounds and they have influenced many guitarists through the years. The track also features the pipes of my good friend Troy Donockley».

Tracks Listing:

CD 1 (47:39)

1. The Farewell (2:46)

2. The First Guardian of Everywhere (13:37)

3. The Defeated Army (4:35)

4. Sign of the Song (1:17)

5. Storytown (3:05)

6. The Gatekeeper (2:11)

7. First Large Water (4:09)

8. Mr.Penning Standing Blue (3:10)

9. Signs of Seldlinger (1:43)

10. A Dream of Home (4:10)

11. Arcadia in Ruines (6:56)

CD 2 (bonus) (53:22)

1. Glamarocko (2:19)

2. Glencoe (3:58)

3. The Ringmaster Part One A (Tom Newman mix) (20:47)

4. The Ringmaster Part One B (Tom Newman mix) (26:18)

Total Time 101:01

Line-up / Musicians

– Rob Reed / various instruments

With:

– Simon Phillips / drums

– Troy Donockley / various instruments

– Les Penning / recorder

– Tom Newman / bodhrán

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*