Newsfeed

Curtain Falls: With the most ambitious musical project he have embarked on to date!

Curtain Falls - Lost Innocence & Traffic Signs

Curtain Falls is the new name of Daniel Villanueva band and Lost Innocence & Traffic Signs is the debut album from this Spanish band.

Maestro Daniel Villanueva states «Lost innocence & Traffic Signs is without a doubt, the most ambitious musical project I have embarked on to date.

There are still many surprises to show, but for now I advance its back cover and with it, the titles of the songs that this great album contains. As tradition marks, 13 tracks of pure conceptual immersion».

«The format of the cover of Lost innocence & Traffic Signs is not by chance. This time, the album will be accompanied by a photographic book that includes an essay and, of course, its lyrics».

Tracklist:

1. Lost Innocence (3:58)

2. And Traffic Signs (4:46)

3. Chains (7:31)

4. Lost War (0:28)

5. Road To Nowhere (4:59)

6. No Thoroughfare (4:49)

7. Weather-vane (4:01)

8. Knock-out (6:15)

9. Better Than God (5:56)

10. The Mountain (2:57)

11. A Life Behind (0:43)

12. Sex Addiction (3:51)

13. But The Inner Child (6:50)

Total Time 57:04

Line-up:

Daniel Villanueva: drums, acoustic guitar, hand percussion, claps & narrator

Erika Mayo: vocals

Carlos De La Osa: bass guitar & claps

Carlos Rivero: guitar

   With

Clara Arrebola: vocals

Alex Losa: vocals

Luigi Toribio: vocals, keyboards & synths, bass guitar, guitar

Yeyo Fernández: guitar

Álvaro Quílez: guitar

Clara Castrillo: violin

Antonio Márquez: saxo

Javier Ángel Morillo: guiro

Alberto Sánchez: claps

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7231 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*