Newsfeed

Daniele Liverani: Starting at age 6 studying classical music and piano.

Daniele Liverani – Incomplete

It`s obvious that Daniel Liverani enjoy making much music as his last album Incomplete last for more than 73 minutes. The album is the seventh effort from the solo project Daniele Liverani.

Daniele Liverani is the guitarist/keyboardist for Empty Tremor and one of the key players behind the recording of Genius: A Rock Opera, writing and producing this 3 CD trilogy. He is also the force behind the band Twinspirits who’s first CD is a 2007 release.

«Starting at age 6 studying classical music and piano, I graduated going through all the main classical composers. I self-approached then the guitar at 17, applying all the notions I learnt from my preferred composers: Bach, Mozart, Chopin and Debussy to the 6 strings, developing my first guitar project at 19 years, in 1988, called Me And Mee Too, a very classical influenced work. HeavyMetal magazine in Italy published my first review in august 1988…».

Tracklist:

1. I Dream Of Me (1:04)

2. How I Feel (5:22)

3. I Won’t Cry (7:02)

4. Incomplete (3:13)

5. Get Out Of My Way (3:49)

6. Hopefully (4:36)

7. I’ll Change My Life (6:30)

8. Keep The Faith (4:12)

9. I’m Gonna Move On (4:42)

10. In My Heart (5:59)

   Bonus tracks (“Concerto for violin and orchestra in D Major n.1” – “Impetus”)

11. Impetus (12:55)

12. Aiming For Peace (5:39)

13. Millennial (8:00)

Total Time 73:03

Line-up:

Daniele Liverani – Guitars, Keyboards, Bass

Simon Ciccotti – Drums

Jack Seabaugh – Vocals

Tonio Geugelin – Violin (11-13)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*