Newsfeed

Kite Parade: Complex and catchy popprog.

Kite Parade - The Way Home

Kite Parade is the brainchild of multi-instrumentalist Andy Foster, and The Way Home is his debut album. On that album he is supported by seven skilled musicians and among them Nick D’Virgilio (Spock’s Beard, Big Big Train) and Joe Crabtree (Wishbone Ash). This indicate very good music, and yes The Way Home is a very good prog-pop album with total time of 48:22. The music is melodic, catchy, and vibrant and the alum`s closer Stranded is epic. There are a fair amount of complexity and proggy elements to keep me interested.

Kite Parade is a rock band from the South of England and is the creative outlet for musician Andy Foster. His songs come from a passion for all things prog, rock and interesting pop !

Tracklist:

1. Letting Go (7:16)

2. Strip the Walls (6:05)

3. This Time (5:57)

4. Suffer No Longer (4:57)

5. Going Under (4:35)

6. The Way Home (4:45)

7. Stranded (14:47)

Total Time – 48:22

Line-up:

Andy Foster – Vocals, Guitars, Bass, Saxophone, Keyboard Programming

   With:

Nick D’Virgilio (Spock’s Beard, Big Big Train) – Drums (1, 2, 3, 5, 7)

Joe Crabtree (Wishbone Ash) – Drums (4, 6)

Russell Milton – Bass (2, 6)

Andy Marlow – Bass (4)

Roger Xavier – Guitar (6)

Steve Bradford – Piano (4)

Phillipa Sen – Female Voice (5)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7231 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*