Newsfeed

Papir: Varied from epic psychedelic guitar meltdowns à la Earthless to sweeping, reverb-drenched soundscapes.

Papir – 7

Papir might be the ultimate expression of the Danish creative soul: distinctively modern, deceptively minimalistic, and stylish yet understated. Papir follow their own road map, creating music with little interest in playing to the masses or catering to a specific genre. The band’s output has varied from epic psychedelic guitar meltdowns à la Earthless to sweeping, reverb-drenched soundscapes.

Many aspects of Papir’s music seem to have much in common with the sea – be it a wilful association by the Copenhagen-based trio or not. Their output moves in waves, sometimes fierce and blustery, sometimes gentle and calming, but always performed with unforced, organic talent.

Over the course of their 7 full-length albums, the band sways between psychedelic guitar meltdowns and long atmospheric passages with grace and ease. 7, with its blurred aquatic cover artwork is of course no exception to this rule, and the album is comprised of four long songs that return to calming waters after 2021’s heavier Jams.

Tbesla states, «Just wow, once again these folk deliver an epic set of tunes, long rolling riffs to cater for all, a quiet chill inside the self, a reflection of the peace we all desire, have a listen, if you don’t like it, nothing lost but time but oh, if you do, you to will have aural joy for many years to come. Be smiley. Favorite track: 7.2».

Tracklist:

1. 7.1 (part I-III)

2. 7.2

3. 7.3

4. 7.4

Line-up:

Nicklas Sørensen – guitar

Christian Becher Clausen – bass

Christoffer Brøchmann Christensen – drums

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7174 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*