Newsfeed

Cheer Accident: With narlbass and bassbass.

Cheer-Accident - Here Comes The Sunset

Cheer-Accident is an American progressive rock ensemble headed by Thymme Jones. Jones took the name of the band from a Hallmark Cards shopping display, and first formed the group in 1981 with singer Jim Drummond and drummer Mike Greenlees. Her comes the sunset is the new album and number 26 in the chronology as far as i can see! The band combines progressive rock, noise, experimental rock, alternative rock, math rock, punk rock. Very interesting I must admit.

Cheer-Accident’s first album, Life Isn’t Like That, was released in 1986, after which Drummond and Greenlees left the group. They were replaced by bassist Chris Block and guitarist Jeff Libersher. The group’s second release, 1988’s Sever Roots, Tree Dies, which was produced and engineered by the Phil Bonnet.

Tracklist:

1. Star Vehicle (4 Flats)

2. Maison de Velours Écureuil

3. Dream Police

4. Here Comes The Sunset

5. Les Vandales de Paris

6. Then Again

Line-up:

Dante Kester – snarlbass (1), bassbass (3,6), electricity (4)

Amelie Morgan – keyboards (3, 4), oboe (6)

Jeff Libersher – guitar (1, 3, 4, 6)

Thymme Jones – drums (1-6), vocals (1, 3, 4, 6), keys (1, 2, 4, 5, 6), trumpet (1, 4, 5), mouth trumpet (4), chair (4)

Mike Hagedorn – trombone (3)

Carmen Armillas – vocals (3), b-vox (1)

Cory Bengtsen – baritone sax (1)

Julie Pomerleau – violin (2), viola (2)

Sophia Uddin – violin (3)

Erin Casey – flute (4)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7433 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*