Newsfeed

Scott Woods: With the culmination of three years of crafting this concept album!

Scott Wood’s latest release, Interstellar Dream, is the culmination of three years of crafting this concept album with producer/engineer/guitarist Chris Lee (The Shakers).

Guitarist, multi-instrumentalist Scott Woods’ musical explorations have been varied over the years with multiple incarnations and stylistic directions. Going back to his days in New Orleans in the early 90’s playing in his Funk and Southern Rock inspired band, Fat Jack to his early 2000’s San Francisco Soul Jazz/Funk band, UFM, Scott Woods has always been inspired by the groove.

His latest release, Interstellar Dream, goes down different musical pathways. Inspired by a dream that conjured earlier influences such as David Bowie and Pink Floyd.

Tracklist:

1. Fly Away (5:23)

2. Star Queen (5:16)

3. Journey (4:53)

4. Descent (6:38)

5. Stars Interlude (4:14)

6. Night In The City (3:55)

7. Rise (4:38)

8. Musical Heart (7:43)

Total Time 42:40

Line-up:

Scott Woods – Voice, Guitars, Bass, Synthesizer, Clavinet (4), Vocoder (4, 7), Hammond Organ (7)

Nick Woods – Drums (1, 2, 5, 6, 7)

Justus Dobrin – Hammond Organ, Keyboards and Synthesizers

Chris Lee – Lead Guitar (2, 4, 8), Backing vocals (2, 7)

Samantha Sylvers – Voice (4, 6, 7), Backing vocals (2, 3)

Ciara Woods – Voice (5, 8), Backing Vocals (3, 7)

Ron DiSilvestro – Drums (3)

Monique St Walker – Voice (5)

The Woods Family – Spoken words (8)

Link:
Facebook


Om Ulf Backstrøm (7105 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*