Newsfeed

Riccardo Romano Land: Tells the story of an autistic boy.

Riccardo Romano Land – Spectrum

Spectrum is the new and sophomore album from the Italian musician Riccardo Romano. Romano is member of the superb prog band RanestRane and also plays Steve Rothery and Dave Foster. On the album he do the lead and backing vocals, keyboards, electric bass, mandolin and percussions. Multi-instrumentalist and he is also a composer, a songwriter, a sound engineer, an arranger, as well. Impressing.

Says, «We present Wrong, our new single, extracted from the new album Spectrum.It tells the story of an autistic boy imagined in the first person. to write it I tried to imagine and decode my son’s thoughts, thinking about everything he can express and above all what he cannot say».

«Being the father of an autistic boy is a long challenge and every day you have to be creative, invent new ways to get to places that at first glance would seem inaccessible. but I think I’ve come a long way with him in all these years, and that’s why I decided to tell our story.

Wrong is part of a long suite entitled THe Winner, because that’s how I like to think of us: we have seen many things, known desolation and all shades of black. but I can say that we feel like winners now, and we always aim for the light».

Tracklist:

1. In the Name of the Son

(i) Waxen Wings

(ii) Endless Promises

(iii) Deny

(iv) Statues of Salt

(v) A Dream of a Lifetime

2. Dejà-Vu

3. The Winner

(i) The Words I Never Said

(ii) Wrong

(iii) Pierrot

(iv) Already Won

(v) So Far So Close

Line-up:

Riccardo Romano (RanestRane, Steve Rothery, Dave Foster): lead and backing vocals, keyboards, electric bass, mandolin and percussions

Luca Grimieri: guitars

Enrico Rossetti: drums

Manuel Murgano: keyboards (1-v)

Gabriele Cipollini: electric bass (1-v)

Steve Rothery (Marillion): lead guitar (1-ii)

Jennifer Rothery: backing vocals (1-iii), acting parts (2)

Claudia Rustichelli: acting parts (1-ii)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7174 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*