Newsfeed

Glistening Leotard: Explore different musical landscape in an intriguing way.

Glistening Leotard - Alter Ego

Glistening Leotard do thing their own way and explore different musical landscape in an intriguing way on their new album Alter Ego. That album is the seventh album from this German band and comes it’s been three years and a few months since the far more mysteriously-named Six Butterflies Slightly Moving An Elephant In A Theatre.

The new album is unlike what this band have explored before as there are no female singer in the band anymore. This is solved with four guest vocalists and they share the vocal duty. The music is complex and the rhythms is intricate and groove fascinating and the musicians are enthusiastic and have much fine energy.

Tracklist:

1. Vascular Access (5:17)

2. Gloria (5:05)

3. New Dawn (7:32)

4. Parabolic Antenna (5:25)

5. I Know You Know (5:16)

6. Altered Ego (4:25)

7. What If (5:20)

8. Related Reflections (5:15)

9. The Balance (5:35)

Total Time 49:10

Line-up:

Andrej Henze – Guitar

Ralf Gemein – Guitar

Björn Müschen – Bass

Arthur Theuring – Drums

   With

Marcus Dittrich – Vocals (3, 6, 7, 9)

Manuel Franken – Vocals (2, 5)

Tom Johannsen – Vocals (2, 7, 8, 9)

Kai Steckmann – Vocals (1, 4, 6, 9)

Annika Gemein, Lea Lenhart, Noelia Pohl Jimeno – Voices (2)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7231 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*