Newsfeed

Doug The Eagle: With a full-fledged concept album about a robot lost in space!

Doug The Eagle – Xerian

Joseph Paul Morris states, «This is my 18th album, a full-fledged concept album about a robot lost in space. The Synth species was created in 2019 by an Austrian artist going by the name of Vader-San. Resembling lizard androids, the design caught my eye and I got more and more interested in them».

«What would happen if one of these was dumped into the sordid world of Furrae, where most of my songs are set? I wrote a few songs exploring that theme, and it gradually turned into a concept album, or a rock opera perhaps. The fact that I’ve made a synth-heavy album about a Synth is not lost on me. Anyhow, this has been great fun to make, and I hope you enjoy it!».

All songs recorded on 2” 24-track.

Doug The Eagle (aka Tapewolf) whose actual name appears to be J.P. Morris is a computer programmer, musician, and writer who lives in the United Kingdom. He uses a likeness of Jakob Pettersohn, his wolf incubus character, as a fursona.

Tracklist

1. Xerian Part 1 – Journey (7:08)

2. Xerian Part 2 – Salvage (8:59)

3. Xerian Part 3 – Reflections (6:52)

4. Xerian Part 4 – Kidnap (7:23)

5. Xerian Part 5 – Rescue (9:24)

6. Xerian Part 6 – Homegoing (8:45)

Total Time 48:31

Line-up

Joseph Paul Morris – vocals, all instruments

   With

Sofox as Niall

Ikodo Moonstrife as Valdemar

Listen at Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (6836 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*