Newsfeed

Soledad: Music healer & hope dealer since 2016.

Soledad – XIII

Soledad is Spanish for solitude, but also a band name of a young and very talented band. In fact there are many very good French band across a wide range of genres. Soledad is a very, very exciting band and started as the solo project of Lola Damblant-Soler. The solo project started in 2016 and grew into a four–piece band eventually.

XIII is the new album from this band and are supported by Suzie Lou, Hassan Hajdi and Jeremy Bares on one track each. The album showcase a matured band and even better music compared to the debut album. The music is labeled as prog metal but  in the softer  segment of the genre. Some similarity of Queen from time to time in the quiet parts merging into more heavy passages. I also enjoy the guitar solos and piano parts. Check out this band, and you would probably be surprised.

The album closer have a fair amount of twist and turns and is a worthy closing of a splendid album.

Says, «Music healer & hope dealer since 2016, shredding fear one riff at a time with Soledad».

Track list:

Hanging Over Me – 03:02

Hex (ft. Suzie Lou) – 04:17

Migraine (ft. Hassan Hajdi) – 04:04

Fading Sight – 04:03

Shelter I (ft. Jeremy Bares) – 04:58

Shelter II – 04:59

XIII – 06:40

The Spell – 03:57

Remedy – 03:27

Remembrance – 08:55

Amnesia – 07:03

Musicians:

Lola Damblant-Soler – Singing, Guitar, Keyboards

Matthieu Colas – Guitar

Théo Pinte – Guitar

Julien Giet – Drums

For Fans of:

Haken, Novena, Queen, Dream Theater

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6811 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*